Skolen bygger nesten all pugging på lesing: les avsnittet, les det igjen, gjenta det for deg selv. For noen med dysleksi eller andre lærevansker gjør dette vondt verre – ikke fordi hukommelsen er dårlig, men fordi selve inngangsporten, avkoding av bokstaver og lyder, er den delen av hjernen som jobber tyngst.
Det som ofte overses er at lesevansker og visuell hukommelse stort sett er to separate systemer. Mange med dysleksi har en helt intakt, ofte svært god, evne til å huske bilder, steder og romlige mønstre. Minneteknikk bruker akkurat den kanalen – og lar lesing spille en mye mindre rolle i selve pugge-prosessen.
«Lærevansker» dekker svært ulike ting – dysleksi, dyskalkuli og andre spesifikke vansker har forskjellige årsaker og krever ofte egen faglig oppfølging. Denne artikkelen beskriver en læringsteknikk som kan gjøre pugging lettere, ikke en diagnose eller behandling. Fortsett med eventuell spesialpedagogisk hjelp du allerede har.
Vansker med å avkode bokstaver sier ingenting om evnen til å huske et bilde du selv har laget.
Hvorfor gjenlesing er en dårlig match
Gjenlesing krever kontinuerlig, flytende avkoding av bokstaver til lyd til mening. Med dysleksi tar denne prosessen mer mental kapasitet, som gjør at det blir mindre kapasitet igjen til selve læringen. Resultatet er ofte at man må lese samme avsnitt langt flere ganger enn andre for å få noe ut av det – ikke fordi man lærer dårligere, men fordi hele metoden lener seg tungt på nettopp den svakeste lenken.
Minnepalasset bruker en annen vei
Når du bygger et minnepalass, jobber du med steder, bilder og bevegelser – ikke tekst. Du hører eller ser stoffet én gang, gjør det om til et bilde, og lagrer bildet et sted du allerede kjenner. Selve gjenkallingen skjer ved å «gå» gjennom stedet mentalt, ikke ved å lese noe på nytt. Lesing blir dermed noe du gjør én gang i starten, ikke noe du er avhengig av å gjenta om og om igjen.
Tallsystemet ved dyskalkuli
Tall kan være like krevende å huske som bokstaver for mange, uavhengig av om vanskene primært handler om lesing eller tallforståelse. Tallsystemet i dette kurset gjør om sifre til lyder og videre til konkrete bilder – en rake, en tape, en nål – i stedet for å kreve at du holder abstrakte tallrekker rått i hodet. For pinkoder, telefonnumre og årstall kan denne omveien via bilder gjøre en reell forskjell.
Lytt fremfor å lese der det er mulig
Fordi minneteknikk bygger på det du hører eller ser for deg, ikke det du leser, egner teknikken seg godt til å kombineres med lyd. Hør gjennom stoffet, bygg bildene mens du lytter, og la lesing spille en mindre rolle i selve læringsøkten. Kursets lydfiler er lagt opp nettopp slik – du kan gå gjennom en hel modul uten å måtte lese noe underveis.
Tre konkrete tilpasninger å starte med
Lytt i stedet for å lese der det er et alternativ – bruk lydversjonen av stoffet når den finnes.
Gjør om til bilder tidlig – ikke vent til du «kan» teksten, gjør den om til et bilde med en gang du forstår innholdet.
Bruk tallsystemet for alt som er rent tall – pinkoder, årstall, formler – i stedet for å prøve å huske sifrene direkte.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg fortsatt lese noe i det hele tatt?
Ja, et minimum – du må forstå innholdet før du kan lage et bilde av det. Men mengden lesing du trenger for å faktisk lære stoffet blir langt mindre enn med tradisjonell gjenlesing.
Fungerer dette for voksne med udiagnostisert dysleksi også?
Ja, teknikken bryr seg ikke om når eller om en diagnose er stilt. Den bygger på visuell og romlig hukommelse, som fungerer uavhengig av leseferdighet.
Er dette det samme som lese- og skrivetrening?
Nei. Dette er en teknikk for å huske innhold, ikke en metode for å bli bedre til å lese eller skrive. Fortsett med eventuell spesialpedagogisk lese- og skriveopplæring parallelt – de to tingene utfyller hverandre.
Hjelper minneteknikk med dyskalkuli spesifikt?
Tallsystemet kan gjøre det lettere å huske konkrete tallrekker som pinkoder og telefonnumre. Det erstatter ikke tallforståelse eller regneferdigheter, som dyskalkuli primært påvirker.